I takt med at folk flest blir mer og mer opptatt av klima- og miljøspørsmål, vokser det frem en bredere forståelse av rollen kosthold og matproduksjon spiller i det hele. 

Begrepet bærekraftig matproduksjon er i vinden, og Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål, som blant går ut på å sikre bærekraftig matproduksjon innen 2030. 

Men hva er egentlig bærekraftig matproduksjon?

La oss først se nærmere på hva et bærekraftig kosthold er. Ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, har et bærekraftig kosthold lav innvirkning på miljøet og bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. 

Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk.

På dette grunnlaget kan vi si at bærekraftig matproduksjon må oppfylle minst tre kriterier:

1. Den er klima- og miljøvennlig

Matproduksjon opptar 37 % av jordas landareal og 70 % av ferskvannet globalt, og står dessuten for nærmere en tredjedel av de globale klimautslippene – i tillegg til forurensning, avskoging, utarming av matjord og overforbruk av naturressurser. 

Bærekraftig matproduksjon innebærer å produsere mat med lavest mulig klimaavtrykk. Vi må kunne sikre nok mat til en voksende befolkning på en slik måte at vi holder oss innenfor planetens tålegrenser.

2. Den gir mindre matsvinn

På verdensbasis kastes en tredjedel av all maten som produseres. Det vil si at mat som kunne ha mettet to milliarder mennesker, går til spille. For å sette det i perspektiv: Det er mer enn nok mat til å mette hele befolkningen i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Australia og New Zealand.

Matsvinn utgjør 8 % av alle menneskeskapte klimagassutslipp globalt, og betyr unødvendig bruk av ressurser for produksjon av mat som aldri blir spist.

Bærekraftig matproduksjon skal bidra til at matsvinnet reduseres i hele matverdikjeden. Et av tiltakene er Europakommisjonens nye strategi for bærekraftige matsystemer

3. Den bidrar til bedre utnyttelse av mat- og arealressursene våre

Kjøttproduksjon i Norge legger beslag på mye jordbruksareal som kunne ha blitt brukt til å dyrke matkorn. Ifølge Hepla (Helsepersonell for plantebasert kosthold) kan produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge mangedobles hvis vi dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord.

Derfor er et plantebasert kosthold bærekraftig

På oppdrag fra Helsedirektoratet har Nasjonalt råd for ernæring utgitt rapporten “Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv”.

Konklusjonen er at et mer plantebasert kosthold er bærekraftig:

“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.” 

Det kommer bl.a. frem i rapporten at plantekost, bl.a. erter og bønner, er en mer miljøvennlig og bærekraftig kilde til protein enn kjøtt. Kjøtt- og meieriproduksjon står for høye klimagassutslipp og krever mer ressurser og areal enn plantebasert mat.

Ifølge forskning.no gir belgvekster som erter og åkerbønner cirka en tiendedel klimagassutslipp av hva kjøtt gir, måler per kilo protein produsert. Tallene er for produksjon i Norge. 

Oppsummering

En bærekraftig matproduksjon skal gi matsikkerhet og god ernæring til alle, både i dag og i et langsiktig perspektiv. Maten skal produseres på en slik måte at den ikke begrenser kommende generasjoners mulighet til også å få nok og sunn mat.

Et plantebasert kosthold gir bærekraftig matproduksjon, siden det har lav miljøpåvirkning og bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåtidige og fremtidige generasjoner.